Endelig var helgen for den årlige Karlstads-turen her! Det er en helg som jeg setter veldig stor pris på. Hvert år drar vi en gjeng fra Halden sammen for å kose oss og sykle Solstaloppet. Familiene er også med, så med andre ord så har vi det veldig hyggelig! I år var vi litt færre enn i fjor som dro til Vänerns nordre bredde, men det ble en veldig fin tur.

Foto: Solstaloppets facebookside

Fredagen viste Karlstad seg fra sin beste side, med strålende sol og varme, god mat og mange mennesker i de flotte sentrumsgatene. Værmeldingen viste at det skulle bøtte ned iløpet av natten, for det skulle avta noe og regne smått gjennom rittet. Det har ikke vært mange ritt i år hvor det har regnet, og siden jeg ikke er så veldig glad i regn og søle så håpet jeg at værmeldingen skulle vike fra realiteten. Det er jo ikke uvanlig at værmeldingene viser noe annet enn hva vi får servert fra himmelen… Etter en god og deilig dusj la jeg meg relativt tidlig på fredag, og gledet meg til en god natts søvn. Kl 05:00 våknet jeg av at det sprutregnet mot vinduet. Jeg var ikke helt ved mine fulle fem når jeg våknet, men regner med at jeg ikke ble super happy, for jeg sovnet ikke igjen. Jeg ble liggendes i halv-søvne og slappet av og ventet på at klokka skulle bli 8 så vi kunne gå til den avtalte frokosten. Heldigvis avtok regnet når vi gikk til frokost og det holdt seg faktisk lenge! Vi spiste, hentet startnummer og ordnet ferdig sykkelen. Jeg fikk litt panikk når jeg skulle smøre kjedet og det satt helt fast. Jeg hadde brukt en type olje som var for regnvær og den hadde på et eller annet vis «låst» seg i tannhjulene og kjedet. Det ble en tur i dusjen med sykkelen, og etter 15 min vask var den som ny:)

Jeg hadde litt sommerfugler i magen, og var litt nervøs før start. Jeg følte jeg hadde lagt press på meg selv på å prestere, da jeg har to tredjeplasser fra 2015 og 2016 tidligere. Rittet og turen betyr mye for meg, for rittet passer meg ganske godt, og en tur hvor familiene er med på ritt er veldig koselig! Jeg ville virkelig gjøre det MINST like godt som de to tidligere årene, men visste det ville bli hardt da det var mye bedre konkurranse dette året. Aldri har det vært så mange gode syklister med i Solstaloppet, både vinneren fra i fjor og fra 2015 stilte til start, i tillegg til flere topp 15 ryttere i Sverige, og noen gode landeveisprofiler. Jeg merket på oppvarmingen at beina kjentes noe slitne ut, så jeg varmet opp lenge, uten å kjøre for hardt. Det har funket veldig for meg de gangene beina kjens litte slitne ut. Jeg kjører rolig i ca 30 minutter, for jeg kjører 5 min på terskel, og 5 min helt rolig med høy kadens. Da pleier som regel beina og være klare for start!

Jeg stod klar til start på Stora Torget, og da starten gikk følte jeg meg pigg. De første 3 km av rittet går på asfalt frem til en runde på 30 km som skal sykles to ganger. Jeg lå langt fremme i starten, noe man er avhengig av på dette rittet. Når man kommer på runden går man av asfalten og inn på en smal vei, og i overgangen her kan det bli problemer når mange skal inn på liten vei fra en vei med stor bredde. Jeg kom inn som nummer 4 og lå godt blant de fem første frem til første terrengparti som kommer etter 5 km ca. Jeg kom meg godt igjennom det, og nå virka det som de fleste bare venta på Bryngfjordsbacken. Dette er en slalombakke som vi skal opp to ganger, og her er det muligheter til å splitte feltet og komme seg avgårde hvis man er god i bratte bakker på sti. Som ventet ble feltet splittet her, og 3 stk kom avgårde. Det var fjorårets vinner, og vinneren fra 2015 pluss en til. Bak de var jeg og to til. Jeg var helt sikker på at vi skulle ta de igjen på grusstrekkene som kommer etter bakken, men vi kom ikke nærmere enn at ti sekunder skilte oss. Vi kjørte ganske godt sammen vi tre i gruppa mi, og når vi kom til terrengpartiene på den første runden la jeg meg foran. Det var mye leire og glatt på fjell og røtter, og jeg ville ikke ta noen sjanser. Om jeg lå foran kunne jeg styre tempoet slik at jeg kunne kjøre på en sikker måte hvor jeg ikke kom ut i noen ulykker eller uheldige situasjoner. Det kom to stykk opp til oss mot slutten av den første runden, så vi var fem stk som kjørte sammen i gruppa bak lederne. På den første runden var det en fra Team Sporson, Pär Bäcker (Tidligere hockeyproff i Färjestad og Djurgården, som de seneste årene har satset sykkel, og syklet Vätternrundan på imponerende 6:50 i år noe som er 20 min bedre enn det jeg har syklet rundt på) og jeg som dro foran. På den andre runden var det bare jeg og han fra Team Sporson som dro i front, og jeg merket at jeg begynte å bli sliten i venstre lår. Krampa begynte å vise seg, men etter et nydelig grønt rør fra +Watt var den borte på sekunder. I det nest siste terrengpartiet mistet jeg kjedet, men jeg fikk det fort på igjen, og tok igjen gruppa mi. Jeg lå som nummer 2 i det siste terrengpartiet og kontrollerte greit, for nå lå alt til rette for et spurtoppgjør om 4. plassen. Hver gang jeg sykler grusstien mot mål glemmer jeg hvor langt det er igjen fra en 180 graders sving. Jeg så svingen foran meg, og hadde bestemt meg lenge før at jeg skulle prøve å rykke før svingen, og klemme til enda mer ut av svingen. Jeg gjorde som planlagt, og fikk en med meg på bakhjulet. Når jeg kom ut av svingen kommer et skilt hvor det står at det er 400 meter igjen, og det er litt langt når jeg har kjørt hardt i 100 meter allerede. Jeg stivnet når det var ca 200 meter igjen, og trillet i mål på 6. plass 4 minutter etter vinneren, og 2 min etter 2. og 3. plassen. Pär Bäcker tok spurten om 4. plassen, og det er ganske gøy at to tidligere hockeyspillere er inne blant top 6.

Jeg er ganske fornøyd med rittet, med tanke på hvordan det ble. Det var stor konkurranse, og hadde jeg ventet med å rykke, så kanskje jeg hadde vært på 4. plass. Dagene i Karlstad ble veldig fine, og jeg og familien gleder oss til neste år! PS: Flere Haldensere burde slenge seg på og bli med på et flott ritt! Takk til dere som var med denne helgen, gode venner blir man aldri lei!

En siste ting; Martin Iversby, klubbkamerat i Fiskeklev, har i dag blitt Norgesmester på landevei i klassen M30-34! Grattis kamerat!

Stian