Nå er vi snart ferdig med august, som er den måneden jeg har trena mot i hele år. Her skulle jeg prestere på mitt beste nivå, og formen skulle være bedre enn noen gang.

Fasit?

Dårlige bein og skuffene resultat på Grenserittet. Nesten to minutter dårligere enn i fjor. Helgen etter var det tid for Vasaloppet, og heller ikke her ble det en god opplevelse. Nå i ettertid tenker jeg tilbake på løypa som fartsylt og morsom, akkuratt sånn som passer meg. Nesten bare grusdunking med små kneiker. Det skulle passe meg perfekt! Desverre var beina like gira på å kjøre hardt, og etter et par mil var jeg sliten. Vi kom til start 07:00, 1 time og 15 min før start. Da hadde alle lagt syklene fra seg, og vi fikk plass nesten bakerst. I svenske ritt er dette et fenomen som vi aldri (heldigvis) møter her hjemme. Der kommer de mange timer før start og legger ned syklene, og jogging med sykkelsko er den oppvarmingen de foretrekker. Godt det ikke er sånn her! Vasaloppet begynner med en stigning på 3 kilometer, og jeg klarte å komme meg litt frem i feltet her. Feltet sprakk foran meg, og jeg måtte kjøre meg opp til gruppa foran. Gruppene er store, og vi var sikkert 100 i tetgruppa. Vi kjørte i kø lenge, og når løypa ikke er spesielt krevende, faller få av. Naturlig nok blir det litt splitter her og der, og jeg var alt for langt bak til å sitte fremme. I og med at jeg ikke hadde beina jeg håpa på gjorde jeg noe jeg vanligvis ikke bruker å gjøre. Jeg la meg litt bak i gruppa og bidro ikke. Jonathan Nilsson fra Swesports kjørte i samme gruppe som meg, og han var mye foran. Jeg prøvde å si til han at han måtte roe litt ned, ellers kommer smellen. Vi kunne heller kjøre på de to siste mila. Desverre kjørte han seg stiv, og tapte 5 min siste to milene. På de to siste milene la jeg meg mer frem i feltet, for det er ofte når det er kort igjen av rittene ulykker kan skje. Da er det lurt å holde seg langt fremme, så man kan unngå så mye ulykker som mulig. Inn i Mora ble det spurt i gruppa (spesielt å spurte om en 65. plass, haha), og jeg hang meg på uten å spurte. Fikk litt fart og gled forbi noen syklster til. Vasaloppet var et veldig fint arrangement, med 13.000 deltakere og stor stemning. Jeg kommer absolutt tilbake neste år!

Bild Fred: Voldset

Nå er det tid for siste rittet i august, Birken står for tur kommende lørdag. I Birken handler alt om å overleve den første havtimen, 10 km oppoverbakke til Skramstadsetra. Jeg har gjort alt rett de to siste ukene: trening, hvile, drikke, mat og massasjebehandlinger har vært gjort for optimale bein til lørdag. Jeg krysser fingrene for en god opplevelse, det trenger jeg nå. Jeg husker ikke sist jeg hadde en økt eller et ritt hvor alt har stemt 100%.

Lykke til alle som skal sykle Birken i helgen!

Stian